Fredsmonumentet står midt i grensegata mellom Norge og Sverige og er det tydeligste symbolet på Morokulien. Monumentet ble reist i 1914 for å markere hundre år med fred mellom de to landene.

Initiativet kom fra den norske og svenske fredsbevegelsen. Ved den nordiske fredskongressen i Stockholm 30. og 31. juli 1910 ble det vedtatt å starte en innsamling til et monument på grensen ved Eda. Den endelige beslutningen om å reise monumentet ble tatt på fredskongressen i Østersund året etter.

Den svenske arkitekten Lars Johan Lehming stod bak utformingen. Monumentet er 18 meter høyt og reist i hvit granitt fra Iddefjorden ved Halden. Det består av to søyler, én på hver side av grenselinjen, men de står på et felles fundament. På toppen står to figurer som holder hverandre i hendene på tvers av grensen. Arkitekturen gjør dermed selve fredsbudskapet fysisk: to selvstendige land, men med en felles grunn og en forbindelse mellom seg.

Monumentet ble innviet 16. august 1914. Det var ventet rundt 3 000 mennesker, men oppslutningen ble langt større. Nesten 12 000 mennesker var til stede. Tidspunktet gjorde markeringen ekstra betydningsfull. Europa befant seg samtidig i begynnelsen av første verdenskrig, og monumentet fikk derfor en symbolverdi som strakte seg langt utover grensetraktene.

På monumentet finnes også innhogde tekster som forteller hvorfor det ble reist. Den ene siden viser til de norske og svenske fredsvennene som reiste monumentet som takk for hundre års fred. På baksiden finnes et sitat av Oscar I om at krig mellom skandinaviske brødre heretter skulle være umulig.

Etter mer enn hundre år hadde monumentet behov for omfattende restaurering som følge av korrosjon. Dette ble fulgt opp gjennom det grenseoverskridende Interreg-prosjektet Mötesplats Fredsplatsen Morokulien 4.0 fra 2019 til 2021, der både norske og svenske elever innen byggfag fikk følge og delta i prosessen. Slik ble også restaureringen en videreføring av ideen monumentet representerer: samarbeid på tvers av grensen.